....Vårt daglige liv er veldig hektisk; hektisk på en positiv måte.. Kanskje er vi altfor lite hektiske når det gjelder å slå plen og pusse opp hus... Vi tar tingene i vårt tempo og koser oss med livet vårt ! Turer i marka og trenig av bikkjer tar vi mer alvorlig enn å male  vegger og rydde skap og slike ting !! Det blir pussa vinduer og strøket duker hos oss også; men kanskje ikke så veldig ofte ! Men tid til å besøke mennesker og få besøk, tid til å hjelpe folk som trenger der ; ja, det har vi ofte tid til ....

 

                  

SAHRA BERNHARD-KAKENE.. GODE TIL HVERDAG OG FEST 

Verdens beste julekaker; ikke tørre og kjedelig, nei !

JULENS GODKAKE.. RASKE Å BAKE..

 

 

 Sahra Bernhard-kaker                

Ja, nå har vi kommet til år 2010 ....... hmmm.. lurer på hvordan jeg kommer til å si det ... totusenogti ? eller Tjueti ? Men uansett.. dette året blir Marit 60 år.. og hun som ikke ville komme til å leve mer en 15 år , sa legene en gang i tiden !! Men her er jeg !!

NYTT MAI 2010 :
Søndagen den 28.:; Palmesøndag; var vi 7 mennesker  og 11 hunder som reiste til Gamle Fredrikstad for å være sammen i skogen....Vi hadde bål og stekte pølser og koste oss med hundene våre... Her fra tunet var Gunnar, Soya, Nokia og Athina med . De løp og lekte med de andre hele formiddagen.. det var ikke sol, men fin temperatur i lufta. jentene Karianne og Maud hadde sovet i telt om natten, så bålet var god og varmt da vi andre kom..
Det er godt å komme seg ut blant andre hundegale og virkelig bare kunne snakke hund uten å plage noen ! Karianne hadde funnet ut at hun kanskje burde ha 1 hund og ikke 2, for det blir videregående  fra høsten av. Hun ville vurdere å sette bort den lille papillontispa si, Leyzi.. Gjett hvem som ville ha henne ? Marit !! Så gikk det noen dager og på tirsdag reiste Marit etter svigermors begravelse; til Karianne for å hente lille vennen.. Gunnar ble med, så hun skulle komme til oss sammen med vår egen kjære gutt...Hun ble villig med og visste ikke hva hun gikk til.. ikke en lyd i bilen hjemover i mørket.. Da vi kom hjem besøkte vi Gerd og deretter gikk vi en liten tur i mørket...
Hun hadde vært på besøk her før og kjente hundene som bor her etter at Karianne, Maud og Ann-Marleen passet hundene våre den siste helga i februar... Det hadde gått fint.
Nå tuslet den lille hunden på 2.3 kg inn døra bak meg og fikk komme inn og hilse på en etter en... snart lekte de og spiste kveldsmat og hun hørte liksom til fra første stund. Hele natten sov hun i buret sitt i stua. Aller mest ble hun venner med Cher. Gunnar hadde visst ikke lyst på egen hund allikevel, han.
Her er et knippe med Leyzi-bilder.. Hun er jo så liten og søt at det må taes bilder fra alle vinkler av henne !! Hun koser seg i  flokken med alle hundene og tar den korreksen hun får fra de andre med stoisk ro.. Heldigvis... Trene vil hun gjerne; går 8-tall mellom beina våre og zik-zak og snurrer og trener nå innsitte og innkalling med klikker og godbiter.. Tror hun kan gjøre hva som helst for en godbit !!
Bilde øverst t. V: Gunnar har fått ny kløv og han har fått seg egen hund... Her på treningstur i tunet..

Bilde øverst t H.; Mor er såååååå stolt av sine småknotter... Men de er ikke ofte på armen...

Bildet med Cher , Soya og Leyzi ved de fine steinene vi fikk av barne i Grimsdalene i sommer !!

Bilde under t. V: Cher , Leyzi og Hedvig i lek på kjøkkenet... De har det moro her !!

Bilde under t . H :     Leyzi har nettopp kommet og må veies; 2.3 kg

" ISJAS " 

Her skjer det noe hele tiden og vi er bare i midten av januar !  Per fikk Isjas - Naprapaten sier det Falsk Isjas, fordi han har blitt helt blå/gul/brun bak i hasa si !! Det blir man ikke av ISJAS.. Men vondt som fa.... gjør det.. Noen dagers sykemelding og han skulle liksom ligge på sofa'n og bare rusle omkring.. ikke sitte mer enn nødvendig.. veldig lett her med mange mange hunder og ei bortskjemt kjerring ! Og ei bikkje som ble borte.. en spennende start på året 2010 !!

" MISTET HUND OG i STOR SORG "
 
Les det som sto i
nettaveisen her i bygda  og på hunden.no skrevet av ei venninne, Anne Katrine Eikrem.. Får ikke til kopling til hunden. no. så bare skriv det inn og søk selv.. du kommer da rett inn på oss....

Onsdag den 13.1 gikk Marit tur 1 mil herfra med alle de hvite hundene..sammen med søstra si og hennes 3 .. altså rusla vi inn i skogen ved Sandbekk mølle og koste oss veldig; både hunder og mennesker.. Etter turen dro vi hvert til vårt og Marit og Noicy ville besøke ei dame med 2 schäfere 500 m fra turstarten vår.. Men disse hundene jaget vesle jenta vår gjennom gjerdet og borte var hun..Hele den delen av Degernes ble informert i løpet av kvelden, for vi letet og ropte og fløyta og venta til kl 22.. Det ble vel ikke mye søvn den natte. Det vi ikke visste da, var at 3 elger var drept av ulven ikke lange unna der noen så godjenta vår  sist.. på skogsveien inn mot møllene onsdag  den 13. klokka 17.00..

Torsdag var vi tidlig opp og ved Sandbekk Mølle kl. 08.30. Nå lå etterlysningen hos politier, i avisen på nett og i postkasser, lapper på bensinstasjonen og butikken. Det er ikke store forhold her og alle / mange engasjerte seg i jakten etter liten hvit japansk spisshund.. 10 mndr gammel. Vi gikk igjen til alle hus på strekningen og i uthus og vi ropet, fløyta og venta. Ingen vits i å rope uten å vente.. Hun hadde ikke vært i buret sitt som ble satt der hun forvant.. med varmt  tepp og med mat.. Hun var nok så redd disse hundene at hun ikke våget seg tilbake.

Hele dagen gikk og mennesker ringe ofte for å spørre; det er fordi de er like spente som vi var.. men hver gang det ringte var vi like håpefulle.Vi stoppet biler som var ute og kjørte i nærheten.. flere svarte " Hva tror du vi kjører etter ? Vi leter etter bikkja di " !! Ikke rart en hundeeiers hjerte blir varmt.. enda så redde vi var disse dagene..

Ei sDyretolk fra Sverige hadde lest om oss i en profil på FaceBook og hun ringte en dame i Rakkestad for å si hun vissnok hadde vært i kontakt med Noicy og deretter med en Indianer i Amerika, som hun kjente.. og de fortalte at Noicy hadde lenge gått i feil retning  og ville komme hjem etterhvert. .Hun var sliten og  helt uskadd.. men det tok ekstra tid da hun hadde gått feil så lenge.. Hun sov i et uthus med mye rart inni, kanskje i ei sag.. ( hun hadde sagflis i is-klumpene på ryggen ) .Vi tror egentlig ikke på slikt; men man skal kanskje tro det er mer mellom himmel og jord vi ikke forstår !! Ei synsk dame herfra et sted engasjerte seg også.. En hjertelig takk til alle som følte med oss. Det er spesielt og miste en valp på fremmed terreng.. Per gikk med isjas eller ikke over åsen fra den veien vi trodde hun ville gå og hjem til oss.. Håper hun ville kjenne sporene våre om hun gikk langs veien og hjemover..  Torsdag kveld dro matmor avsted sammen med ei herlig dame fra Rakkestad og lommelykter.. vi gikk fra uthus til uthus.. fra hus til hus.. og vi kjørte mange lange skogsveier . Her var det ikke engang forbindelse med mobilen.. det var omågjøre å ikke sette seg fast i snøen.. langt å gå tilbake i mørken !!

<Kl. 24 dro Per tilbake til Mølla og også til ei sag; fordi de igjen ringte fra dyretolken og de så et langt hus.. Kl. 02 ga vi opp og la oss for å sove.. kl. 07 neste morgen kom hun hjem !!!

Trodde en liten stund dette skulle ha blitt siste bilde vi så av utstillings og kosehunden vår !!Men hun er nok tøffere enn vi tror.. Vi trodde også hun ikke var den beste sprorhunden vår.. men over en mil bort ble hun kjørt, og av en stor og vill schâfer ble hun jaget gjennom et gjerde i vill redsel.. borte ble hun i over 40 timer og det ble 2 kalde mørke netter !!

NOICY; datter av TaiTai...

Fra onsdag til fredag var hun vekk ! Fredag morgen kl. 07 ble vi vekket av en liten hund med isklumper og sagflis i pelsen.. "Hvor er dere; jeg er sliten og sulten "; sa den lille vennen vår.. Det ble masse latter og glede og tårer denne formiddagen.. I halv 9 tiden kom en venninne og Per dro for å handle noe godt.. Kl. 10 satt vi og spiste grilla ribbein og koste oss og feiret hjemkomsten !!Ten k, for en valp.. greide å finn hjem selv.. lurer på hvilken vei hun tok ?

 

HIRO - - TAITAI - - mamma og Eddie pappa Eddy fra Rowley's Kennel Sverige

Under her er vi på besøk hos Hiro... Hiro bor i Moss hos Ida og Henrik. Han har det som en liten prins og har lært seg mye i livet sitt. Vi har sett han trener med moren sin, og da ser han ingenting annet !!

Vi måtte jo ta bilde av disse to kullsøsknene.  Han har blitt en fin og pen hund  og skal parres med ei lita tispe i Moss, datter av vår Soya så denne våren blir det valper både her og i Moss. Våre blir født i midten av februar .. det andre kullet kommer seinere i vår..Hiro med rødt skjerf ! Se så fine rette forbein han har, dere !

AKI  - - -Soya mamma og Putte pappa !!

I 3 uker er Aki hos oss denne vinteren.. Han er broren til Hiro og Noicy..Han var her en uke og var med i skogen da Noicy forsvant .Men denne uken har han blitt kastrert og da syntes han nok et vi var litt frekke !! Men vi kastrerte gutten hos vår dyrlege; Per August Torp i Degernes.. han er så snill og og god med hundene og hundene er alltid så spreke etterpå.. det blir ikke gitt såååå mye dop at de er utslåtte i flere dager.. nei da, i dag gikk vi tur nedover veien og han vår i fart, men i bånd selvfølgelig.. På dagen var vi hos Gerd nabo 1 km inn i skogen.. da kjørte vi bil.. Noe må han få være med på. Kaffebesøk med kake tr også moro !

 

Den dagen Aki våknet etter operasjonen, ble han virkelig på gråten.. BALLE-LØS !! Stakkars gutten !! 

  OG SKREV TIL MOREN OG FAREN SIN SOM VAR I THAILAND !!

Hei og hei !

Dagen starta så fint i dag mandag den 18.01.2010 ... jeg fikk løpe hvor jeg ville sammen med TaiTai.. ett kvarter løp vi nedover veien og opp i skogen og over jordene.. mor var inne og kledde på seg.. Og så hoppet Taia inn i bilen og jeg sprang fortsatt.. Men når Marit ropte kom jeg så fort jeg greie å løpe.. men hadde jeg visst hva resten av dagen og mitt liv ville bli etter denne bilturen, hadde jeg nok somla en del, ja !!!

Nå er jeg helt på gråten ! Jeg kom til en snill mann i dag.. jeg løp inn til Per August Torp.. det jeg ikke visste, var at han var dyrlege og ikke noe fin.. for når jeg  først ble klappet og kost med og veid og fikk en liten sprøyte.; ja , da var det visst slutt på moroa.. for når jeg våkna neste gang.. var jeg hjemme i et stort bur med masse tepper.. Men hør nå her : JEG VAR BALLE-LØS !! Hadde jeg visst det var et komplott på gang.. ja, da hadde jeg blitt hjemme !! Men heldigvis ble Marit 2000 kr fattigere.. og det hadde hun godt av !! Nå ligger jeg i buret mitt og halvsover.. har vært ute i bånd en gang. Får ikke rulle i snøen engang.. og det var jo det jeg hadde lyst til ! Da nekta jeg å tisse og gikk foran veldig fornærma inn i buret mitt igjen !

Alle har sett på meg og stått foran buret mitt og sett medlidende inn til meg.. Marit har lagt over noen tepper, slik at de bare kan se fra en kant.. det er nok; for dette er sååååååå pinlig.. men ettersom jeg er en hund, har jeg glemt det om noen dager !! Ingen tur på meg i skogen på over en uke.. men da kommer dere snart hjem igjen og kan trøste meg... Ikke trøst for mye; jeg trenger ikke det.. for som sagt er det sikkert glemt ved de tider !

Ha en fin ferie og kos dere.. for her er det farlig å være.... Noicy forsvant onsdag og tilbake fredag. Lørdag dro mora hennes, TaiTai og Hjørdis avsted og de løp etter 2 rådyr som bare spratt gjennom snøen; mens Hjørdis og TaiTai holdt på å streve seg ihjel gjennom all snøen.. det hadde de godt av ... de kunne holdt seg hjemme hos oss !! Og jeg mista ballene mine i dag... HVA POKKER BLIR DET NESTE.. HOLDE DERE VEKK.. DET ER TRYGGEST !!

 

MANGE KLEMMER OG LOGRINGER FRA AKI.. ( hurra, nå er det snart mat.. fikk bare 2 kjekser til frokost i dag , men jeg spiste masse i går kveld heldigvis !! )

 

PER AUGUST TORP - DOC. DYREGOD..

Her sover den lille gutten og er klar for å opereres .. En time etterpå kom Marit og henta han.. Nå er det gått  1 1/2 døgn og han er i farta.. spiser maten sin og rusler omkring med de andre.. Gikk tur til postkassa i dag tidlig og er så i form..Men er i bånd og kan ikke leke ute med de andre.. Pep voldsomt i går kveld og utover litt.. men i dag fikk han ikke lov å pipe.. så da ble det fort slutt på den lyden !!

 

 

Her våkner Aki  i buret han får låne, mens han er her.. Godt å ligge i bur.. Stenge med grinder er litt farligere om han da begynner å hoppe for å komme over.. Farlig det akkurat nå !!Han er lett å ha i bur og snill det meste av tiden..

 

                                                                         

Gunnar og frokosten ! Hmmm.. var ikke det min brødskive ??

I kanesenga i stua .. Rørostur er moro !!

Julaften ble feiret hos tante Liv, søstra til Marit . En god kveld sammen med de vi er mest glade i !!

Julebildet av Ann-Marleen 17 år snart og hennes og våre hunde; Sara(svart), Majken(sobel), Oda (Blue Merle) og våre 4 pudler: Cher, Athina og Nokia, Hedvig,.:

1. juledag gikk turen til Rørsos med Per, Marit og 11 hunder.. en herlig ferie i masse snø og veldig kaldt.. Herlig ! Både mennesker og dyr koste seg som vanlig der oppe ved Femunden. Det var kaldt og vanskelig å gå lange turer og være mye ute.. det var faktisk verst for hundepotene.. Men noen rådyrjakt-turer ble det allikevel. Soya er gravid og dro avsted og ble borte i 4 timer i - 29 grader !! Det ble mørkt før Per fant henne langt ute på et jorde.. hun kom seg nesten ikke fram i den dype og løse snøen ! Lille Hedvig ble borte i 3 timer samme dagen.. det var en dag med spenning, kan jeg si dere!!

Så kom september og turen til Ålesund sto for døren ! Denne gang dro vi sammen med Willy, Inger-Ann og deres 2 hvite storpudler.

Første dagen konkurrerte vi i Volda hundklubb. Det var så moro og alle hundene koste seg i grinda si utenfor bobilen, mens vi konkurrerte.. TaiTai gikk lydighet og ble nr. 2. Liv Stokman og Cola ble nr. 1 !! Hurra for oss !! Kan ikke huske hvordan det gikk med Inger Ann og Per og Hilde i agility !! Nei og nei... dette var ille.. blir vel litt kjeft å få nå fra de to !! Ja, det får stå sin prøve.. Jeg har fått nytt hjerte og 2 nye flott lunger.. men hjernen er den samme trege greia inne i hodet mitt.. så jeg husker iallfall ikke mer enn før !! Noicy ble BIR og Marit var fornøyd med hennes oppførsel.

Det var en fin dag med opphold og fint være.. ikke hvert år det er fint vær på Vestlandet i September .. men her snakker ingen om littt vær og vind og regn.. her kler man på seg og hoder munn om alt det negative som kan sier om dårlig vær ! Her har vi faktisk masse å lære ! Etter stevnet og etter å spist litt, bare litt.. var bedt til Hilde og Kåre på Skathaugen for å spise mat... det ble servert krabber og kreps og  reker og annet fiskemat.. det var sååååååååå godt ! Vi hadde aldri spist KONGEKRABBER.. men nå koste vi oss veldig med det og alt det andre !!!!

Søndag ble det konkurranse i Olsvika, Sunnmøre hundeklubb.. Her var det like koselig å være som året før. Inger Ann, Willy og vi kjørte bilene våre ned til Olsvika etter den gode middagen og sov der.. Lett å våkne på stevneplassen.. Denne dagen ble i lydighet det samme som i Volda.  Og Noicy ble igjen BIR... ( vi var helt alene) !!

Sommerferien foregikk som vanlig i Rondane, Grimsdalen.. Mesteparten sammen med Hilde og Kåre. Noen fine uker her inne i vært Paradis...Vi gikk turer, var på Åpen Seter og Hilde og Marit dro til Folldalsdagene og brukte litt penger... Da vi kom hjem, reiste Kåre og Per en tur innover il Folldalen og der tok liksågodt en tur til Dombås også ! Elisabeth og Chiamera var også her.. vi satt i grinda vår og prata, mens bikkjene myldret rundt oss..

 

 

VALPER!

Vi fikk to valpekull denne vinteren. TaiTai fikk 3 vakre valper med sin Eddie fra Sverige den 19.2.09 Vi behold ten tispe. Hun vokste opp sammen med Hedvig.. eneste datter av vår agilityhund Nokia.. Hedvig bel født den 21.2.09 og ble underbitt; som vanlig er vi uheldige med våre puddelkull !
Men for en elskelig hund..snill og glad og lett.. Men det første halve året av sitt liv; ville hun ikke komme til Marit.. Nei, pokker heller; sa den lille og forsvant bak nærmest busk ! Men en dag var det over og hun elsker som mamma like mye som sin pappa.. kanskje ?
Noicy er ei lita bråke som hopper høyere en benken vår.. hun bjeffer og bjeffer og helt umulig å stoppe ( iallfall for oss ) og hun kan være litt dum med hunder som kommer i pensjon.. men hun er til å snakke til ! Det forstår hun..bortsett fra bjeffingen ! Denne hunden kunne ikke ha flyttet til en blokk .. da hadde vi blitt kasta ut.. Men hun ser ut til å bli vakker og hun er lett og ha med overalt...Bjeffer ikke utenfor tomta, stort sett !!

Snøbildene Over :

08. febr.09..En herlig vinter, med lite snø før ut i februar.. Nå er trærne hvite og vi har fått laga både snømannn og snølykt.. Denne snømannen bruker hundene til tissestolpe !! Men de har latt skjerfet henge i fred. Kashi og Cher har blukket noen knapper som er laga av barkebiter !

Bildene Under :  CHELSEA !! Agility-Borderen til Hilde og Kåre,  er død..

Våre gode venner i Ålesund, Hilde og Kåre, mistet hunden sin denne vinteren. Han var syke en stund, og til slutt kom den tunge dagen da avgjørelsen ble tatt og Chelsea måtte reise over regnbuen til hundehimmelen.. Det er alltid godt for en syk hund å få slippe å leve til alt blir veldig vanskelig for den. Vi mennesker må la følelsen hvile en liten stund, og tenke på den som ga oss så mye. For noen av oss er en hund nøkkelen til å leve et godt og morsomt liv.. noen å bry seg om, noen å le av og le sammen med, noen som drar oss avsted ut av godstolen !! Det er vondt å miste denne NOEN !!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er storebror Chelsea med sine 2 brødre Robby og Sheperd.. i grinda si utenfor bobilen i Grimsdalen i Rondane sommeren 2007.

Ser han ikke litt trist ut ? Men denne dagen var Chelsea  i storform og satt og kikka etter jentene fra Østfold som var på besøk  sommeren 2006 !!

GRIMSDALEN  er vårt ferieparadis. Her møter vi mange herlige mennesker gjennom 4 sommer uker.. Men noen blir vi bedre kjent med enn andre. Hilde og Kåre fra Ålesund har vi kjent i flere år nå...og vi gleder oss til hver sommer og høst vi sees.

En annen venninne er Elisabeth. En spennende dame. Hun går fra topp til topp som en herlig liten fjellgeit sammen med bikkja si. I høst- 08 , mistet hun sinn kjære Kama, Berner Sennentispa si ; fordi hun var veldig syk, Hun var vissnok den enkleste i verden.. og nå er Elisabeth i full gang med å lære opp en ny Berner som fikk det fine navnet Chimaera   ( håper det er riktig skrevet, ellers blir det vel bråk !! ) Hun trener den lille - store hunden sin daglig og reiser ca 7 mil til Førde for å trene nesten hver uke. Det blir sikker ikke så ofte på vinterveiene ..Der hun bor, er ikke veiene slik at hun kan fare avsted i 100 km /t !! Hun bor på en halvøy på Vestlandet og har noen mil til det meste !! Men en stor herlig hund har hun, og den skal bære kløv etter hvert; for dama vil ha med seg kaffe og mat på tur, og da er det flott å være hund som får lov å jobbe !!

Denne damen er i Grimsdalen fra sommeren startet til høsten kommer. Hun ser etter sauene på sine turer i fjellet og sier i fra til eierne om noe er galt og hun er med å sanke inn sauene og lammene da høsten kommer og de skal hjem til sine sauefjøs. For Grimsdalen vil snart snø inne og bli helt stengt..

I dag skulle min søster og jeg gjøre ferdig kakene vi bakte i går. Jeg la på fyll og da Liv kom og vi skulle dyppe kakene i glasuren, fikk jeg se at det var en stor flenge  på Sofie Whippet sin ene side.. Huff da, avsted til dyrlege Per August igjen.. Han sydde henne sammen og vi var enige om å tro det hadde vært en krangel mellom hundene i dag.. det så ut som en liten tannmerke i det ene såret !
Lille whippet frøkna kan være litt bestemmende innimellom, og da var det vel en eller annen som hadde sagt at "nok er nok" .. nå ligger hun i ei grind på stua og sover. Hun får våkne selv, slik at hun får iallfall noen timer i ro her. Nå må vi passe på at ingen  andre vil slikke og dra av plasteret..

I dag var jeg  opp kl 05.30 og serverte Per bursta'frokost og bursta'gaver ! Han ble 49 år og er rene ungdommen !! Kashi var med og lurte på hva som skjedde så tidlig. Hun ruslet ned og lot valpene bli i igjen på valperommet i 2. etasje.. Nissene overvåket det hele og vi hadde en koselig frokost på hagebordet på kjøkkenet. Vi har gitt bort det store spisestua vår og har nå hagebordet inne om vinteren og et veldig lite hagebord om sommeren.. det er så deilig å ha god plass.. vi kan altså ikke ha mange middagsgjester om gangen lenger !!  Hmmmm.. og det gjør ikke noe !!

INT NORD UCH NORDV-02
 Valera's Yankee Pops

Stakkars Tjorven, og stakkars min gode venninne Liv Stokman. Hunden  fikk kreft i lungene og ble avlivet januar 2008... Hun ville ikke spise stort på en stund og til slutt måtte Liv gå den vaskelige og lange veien til dyrlegen. Og Tjorven fikk slippe. Det var en snill og koselig terrier. Hun var en del hos oss og koste seg med alle de andre hundene, være seg valper eller voksne. Hun var vakker og vant mange premier og gode plasseringer i eksteriør. Hun var også en flott Lydighetshund.. Dette var en hund som burde ha fått leve mye lenger. Hun ble ikke 9 år og vi savner henne veldig.. Vi får aldri en ny  TJORVEN !!

Les om Cajsa-Marie nedover på siden, hun døde 3 mndr før.. Liv har bare sin gamle  snille Michelle igjen nå !!

2009: Men nå har Liv en mellompuddeljente, Cola fra Eva N Sørensen !! En herlig villbasse av en hund ! Men hun blir kanskje en dvergpuddel..

TJORVEN trener litt i hagen en sommerdag i 2005
Klikk for stamtavla hennes..

 

 

En tur til Terry i Fredrikstad først på året. Damene drakk kaffe og Terry var barnevakt for Cher, De koste seg sammen.. Cher ser opp til disse voksne gutta hun kjenner..

Terry er også en snill terrier

Januar måned  og sola skinner. Lang tur ved Jonsrud - hytta i Degernes.. Marit og søsteren Liv og 7 hunder hadde vi med. Her ser vi Putte t.v. Gunnar, Sara, Majken  og Soya helt bak.. Sofie og Soppe syntes ikke her..

Nå er det 2009 0g vår lille familie har feiret julen på Røros for 3. gang !!

Her i tunet er vi alle glade for å oppleve et nytt år.. Hele gjengen var på Røros i jule- og nyttårshelgen og sto ute på gården nyttårsaften kl. 24 og så på snøen som dalte... ikke en eneste rakett hørte vi der inne i fjellet ved Femunden ! For en vakker og god kveld !!

 
SNORKE.. farlig det !!

11.04.07

HEMMELIGHETER: Marit snorker.. og som hun snorker ! Hun snorker så mannen må ha ørepropper og snart flytte ut i uthuset ! Så nå har Marit vært på sykehuset i Fredrikstad og prøver å få hjelp til å løse dette problemet ! Egentlig litt morsomt, når man tenker på at hun har bytta hjerte og lunger og da er snorkingen en veldig liten sak, egentlig !!
1 hel natt med målingsapparater og tilbake til sykehuset neste dag for å få resultatene av testen! Huff og huff... oksygeninntaket var altså på bare 66% de gangene det var pustestopp og snorking for fulle seil !! Oksygeninntaket skal nå helst være over 95, da ! Dette er farlig for hjerte, lunger, lever og nyrer.. så nå får hun vel en C-PAP/ en liten maskin og en maske og slanger som gir oksygen når disse pustestoppene kommer.. På tur og  og helgeovernattinger kan denne bli  hjemme, da har man en tennisball på ryggen / syr fast en liten lomme på T-shorta og legger ballen i denne .. dette for ikke å sove på ryggen.. Marit har bare pustestopp når hun sover på ryggen !! 
Stakkars Per.. hvem i all verden får lyst på en kone med maske.. tenk å våkne opp å se rett inn i et slags monster !!

nb:nb:    MEN til dere som snorker.. gå å få gjort noe med det.. det er ikke fint for hjerte og lunger; de blir slitne !! Og denne C-pappan gjør at snorkingen er en saga blott !!

   

TIL MINNE OM WENCHE STUBBERUD.. GLEMMER DEG ALDRI !
HUNDEFRISØR  GJENNOM  30 ÅR.. GLAD I HUNDENE OG MENNESKENE RUNDT SEG..

JEG VAR VELDIG GLAD I DENNE VENNINNEN MIN GJENNOM MANGE, MANGE ÅR !! NÅ ER HUN BORTE FOR ALLTID ..

Wenche slepte og dro, på telt, bur og bikkjer og i tillegg meg, alle årene før jeg fikk nytt hjerte og lunger.. Hun var snill og tålmodig hele tiden..

Disse fiolene fikk jeg av Wenche til  bursta'n min  i 2005 !

 

EN  TRIST DAG.

SØNDAG
22.10. 06

GODT DU FIKK SLIPPE NÅ, KJÆRE WENCHE.. 

Jeg har hatt 2 beste venninner i mitt liv.. det er Wenche Stubberud og min søster Liv Bjørnstad. Nå er Wenche borte.. hun døde hjemme i stua i den gode sykesenga si søndag formiddag. den 22.10. 06. Hun døde med hodet i armene til verdens beste sønn, Gøran og med den ene hånda i sin elskede Terje's hånd. Og den andre i min. Jeg er så glad jeg fikk være der.. og fikk sagt henne hva hun betyr  for meg....Jeg vet ikke om hun hørte det, men alt var jo sagt før; heldigvis ! Hun redda livet mitt.. for hun fikk meg levende interessert i hundeutstillinger og hundesporten i det hele . Derfor holdt jeg meg i aktivitet og kunne leve til jeg fikk nytt hjerte og lunger.. Og så dør hun fra meg i stedet..

Vet ikke akkurat hvordan jeg skal komme i gang med livet mitt igjen.. uten telefonsamtalen som varte langt utover nettene og vi tok oss ett glass vin og skravle i timevis fra hver vår ende av Østfold.. Jeg savner det så veldig.. hun var syk på sisten og vi har ikke hatt noen samtaler på flere uker.. men hun var der i bakgrunnen uansett..

Vi kunne snakke om alt.. og denne dagen hadde vi snakket mye om på forhånd.. Dette ble en dag som Wenche ville ha sett på med sine blide, brune øyne. Venner kom og gråt og prata og lo sammen. Vi drakk kaffe og mintes både glade og triste tider. Wenche har aldri vært så heldig med livet sitt; men hun var fornøyd mesteparten av tiden. Stolt av den flotte sønnen og den pene leiligheten og oppdrettet av alle de fine storpudlene. Stolt og glad for å ha funnet Terje og all hjelpen fra han og hans foreldre. Reisene sammen med Terje .. de var i Amerika og hun var så glad for den opplevelsen.
Sønnen Gøran og det fine selskapet med huset fullt av mennesker på hennes 50-årsdag i september gjord henne så glad og stolt... Da var Wenche veldig syk, men holdt ut til alle var reist !!

Anne-Lise Bøhn på Kolbotn var hele sykdomstiden innom med gode måltider i kurv og alltid trøstende og milde ord. Hun tok toget og hadde med seg Dina.. Hennes måte og  trøste på er nok enestående, hun har alltid små koselig historier .. enten om datteren, livet i nærheten eller om hundene sine og Wenches vesle Dina.. Hun hadde et valpekull for Wenche .. hun sto for alt og var like blid og positiv.. Wenche og jeg snakket mye om hennes positive energi.. Både Wenche og jeg er stolte over å kunne kalle Anne-Lise vår venn !!
Veterinær Maria på Kambo som tok seg av hunden Oda de siste 16 mnd. Og som sponset all hundematen denne tiden.. Marie var alltid glad i Wenche og omvendt. Og hun satte så pris på Emma, engelen i neste leilighet.. som alltid var innom..
En av dagene i september kom jeg innom; da satt Emma og Wenche arm i arm under dyna i sofa'n og vaffeljernet stekte vafler på bordet foran dem.. Wenche var veldig glad i Emma.

EN TID AV LIVET MITT ER OVER FOR BESTANDIG !!

 

 

Wenche i klippesalongen på Jeløya .. med Lucy og Oda.. + Wenche p å Alby, et av hennes ynglingssteder å gå tur.. her med sine 2 og mine 2,  mens jeg tar bilder !!

 

 
   

Tilbake til menyen

Hit Counter